Mathias er ute på fiske med faren sin. De drar ut til en av favorittplassene ute i storhavet utenfor Lånan, i strålende vær og nær blikkstille sjø. Fisket er godt, og de begynner så smått å tenke på å dra inn til land.
Henrik begynner å sløye fisken som fyller nesten hele dekket, da han plutselig sklir i fiskesloet, setter kniven dypt inn i låret og kutter hovedpulsåra. Det blør noe fryktelig, og Mathias skjønner straks at dette er alvorlig. Faren går ned i lugaren, surrer en håndduk rundt såret og strammer til. Det stanser den verste blødningen, men han vet han bare har kjøpt seg litt tid. Mathias er livredd. Han vet det vil ta dem minst en time å nå land, og det er allerede veldig mye blod i båten. 17-åringen holder på å svime av, men vet han må ta dem inn til land så raskt som mulig, og tar seg sammen. Han velger korteste vei, selv om den kan være både kronglete og skummel. De sier ikke noe til hverandre i løpet av turen inn. Begge vet veldig godt at dette kan gå riktig ille.
Hildegunn er hjemme da faren blir båret inn i huset og lagt på kjøkkengulvet. Det er blod overalt, og 9-åringen blir bedt om å gå inn i stua for å se på tv. Derfra hører hun at det blir sendt bud etter Margits bestefar, Sverre. Det er ham de tilkaller når noen har skadet seg stygt, for Sverre har en sjelden egenskap.
Han kan stoppe blod. Nå er det bare å be til høyere makter om at Sverre får slutt på blødningen. Sverre får beskjed om hva som har skjedd, og trekker seg tilbake oppe på loftet hjemme hos seg selv. Sekunder senere slutter såret til Henrik å blø. «Sverre har stanset blodet», hører Hildegunn inne fra kjøkkenet. Hun våger seg inn dit, men synet av alle de blodige kopphånddukene og det rustfargede vannet i balja får henne til å trekke seg tilbake igjen. Synet av alt blodet, og faren liggende på gulvet, kommer til å være med henne resten av livet.
Margit ser de to mennene sitte ved kjøkkenbordet. Bestefar Sverre på den ene siden, og doktor Fagerstad fra Vega på den andre. Det er kun unntaksvis at doktoren kommer hit ut, men denne gangen er han ikke på sykebesøk. Han er her for å lære kunsten å stoppe blod. Doktoren har hørt mange historier om hvordan Sverre har stanset blødninger uten en gang å være nær pasienten, og er dypt fascinert av hvordan dette er mulig. Margit hører bestefaren fortelle hvordan han leser noen vers og ber Fader Vår, og noe mer enn det gjør han ikke. Doktoren sliter med å fatte hvordan dette har seg. Innbyggerne på Lånan synes også det er rart, men har sett for mange eksempler på at det virker til å kunne tvile.
Sverres helt spesielle egenskaper var godt kjent også utenfor Lånan, men noen forklaring på hvordan han klarte å stanse blødninger uten en gang å være i nærheten av pasienten, finnes ikke.
